Foto: Astrid Waller

Tips til en bedre skolehverdag

Rektor Berit Tollefsen forteller om ungdom som etter ti års skolegang aldri har hatt en venn og knapt har våget å si noe i timen.  

Her deler den erfarne rektoren sine beste tips  for hvordan det kan tilrettelegges for de som hører dårlig.

– Det er sterkt å møte hørselshemmede unge som forteller at de har sittet på do og lest i alle friminuttene på ungdomsskolen for å unngå situasjoner der de ikke får med seg det som blir sagt, sier Tollefsen.

Hun er rektor på Briskeby videregående skole i Lier, den eneste i Norden som har tilrettelagt talespråklig opplæring for hørselshemmede.

– Mange av elevene opplever for første gang at de er som alle andre når de begynner på Briskeby. De skiller seg ikke lenger ut på grunn av hørseltapet sitt. Etter kort tid har elevene fått venner, de engasjerer seg i klasserommet og er gjerne med på skolerevyen. Det er like fantastisk å oppleve hvert eneste år, smiler Tollefsen.

I dag har skolen 59 elever, og opplever rekordmange søkere denne våren.

– Lærerne og de ansatte jobber hardt for å skape trygge rammer for elevene. For har du ikke trygghet, så mestrer du verken skolen eller det sosiale, sier hun.

Viktig å vite

Rektor er opptatt av at trygghet skapes i klasserommet.

– Små klasser, hørselsteknisk tilrettelegging, pulter i halvsirkel og blikk-kontakt, gjør at den hørselshemmede får med seg det som skjer, sier Tollefsen.

Enkle grep kan gjøres i alle klasserom for at det skal bli bedre for den som hører dårlig,

Støy er svært forstyrrende, og det beste er å eliminere så mye av den naturlige støyen man klarer. Unngå gjerne å ha klasserom ut mot trafikkerte veier.

– Flytting av stoler og pulter blir ofte til en skingrende lyd i høreapparatet. Ved å sette på gummiknotter eller liknende, dempes lyden og det er ikke lenger et problem for høreapparatbrukeren hver gang noen skal reise seg.

Slitsomt å ikke høre

Tollefsen etterlyser mer hørselskunnskap i skolen.

– Det er veldig slitsomt å være hørselshemmet. På grunn av støyen i klasserommet får de ofte ikke med seg undervisningen, og de kan lett havne på utsiden av det sosiale, fordi det er vanskelig å høre når praten går mellom mange.

De velger istedenfor å isolere seg.

– Mange er slitne når de kommer hjem fra skolen og må sove, fordi de har anstrengt seg sånn for å høre. De unge forteller også at de sitter i timevis med lekser for å ta igjen det de ikke har fått med seg. Det er klart det går utover fritidsaktiviteter og mulighetene for å møte andre jevnaldrende, sier Tollefsen.

Åpenhet og forståelse

I skolen er det viktig med en åpenhet, og en tydelig lærer. Læreren må ha kunnskap om hørselshemming, og kunne vite hvordan dette påvirker livet til den enkelte.

– Noen lærere tror at dersom eleven bare konsentrerer seg mer så vil vedkommende høre. Eller at dersom de snakker høyt nok så trenger de ikke å bruke det hørselstekniske utstyret. Slik er det ikke, sier Tollefsen og fortsetter:

– Læreren kan la elevene få kjenne hvordan det er å ikke høre. De kan gå med hørselsvern og oppleve hvordan det er å ikke få med seg det som blir sagt. Læreren kan også la elevene få oppleve hvor mye mening som kan bli borte når noen snakker med ryggen til.

Hør med eleven om hvordan skolen kan hjelpe.

– Ta en prat med eleven alene. Hør hvordan vedkommende kan få best utbytte av timene. Kanskje er hørselen best på venstre øre og derfor bør eleven sitte på høyre side av rommet? Det bør det være en dialog om. 

Læreren bør naturlig nok også gjøre sitt beste for å redusere støy og unødig prat i klassen, men uten å henge ut den som hører dårlig.

– Om læreren sier høyt: «Nå må ingen snakke sammen for da hører ikke Maria» oppleves dette gjerne som veldig brysomt for eleven.  Den hørselshemmede må ikke brukes som en unnskyldning for å få ro i timen, sier Tollefsen.

Blir en annen 

Rektor vet hvor mye en god skolehverdag betyr.

– Når elevene får gode rammer, så skjer det store ting. De du trodde var innesluttede viser seg å være de mest utadvendte, og de du trodde var ufokuserte og skoletrøtte presterer plutselig godt faglig, sier Berit Tollefsen.

– En elev sa til meg etter å ha gått et år på Briskeby: «Jeg har blitt en annen person. Jeg kjenner meg ikke selv igjen. Men jeg liker veldig godt den jeg er nå!».

Last ned:

Gode tips om tilrettelegging for barn med nedsatt hørsel (pdf)

 

Nyttige lenker:

Briskeby videregående skole for hørselshemmede elever

HLF Briskeby tilbyr veiledning for videregående skoler med hørselshemmede elever

Har du hørselshemmet barn? Her finner du god informasjon

Glem det! En film om å være hørselshemmet i videregående skolen

God Lyd i skolen. Veileder om hørselshemming og tilrettelegging i skolen

God lyd i barnehagen. Veileder om hørselshemming og tilrettelegging i barnehagen

Statped sine informasjonssider

Utdanningsdirektoratets sine informasjonssider om tilrettelegging og rettigheter når det gjelder opplæring 

Tilbud om psykisk helsehjelp til hørselshemmede barn og unge