Foto: Marcel Leliënhof
– Høreapparatene mine har helt utvilsomt gitt meg et bedre liv.
– Det var først da jeg ble voksen og etter hvert fikk barn at jeg virkelig skulle forstå viktigheten av å høre godt. Jeg ble redd for å ikke høre når babyen min gråt. Så siden den gang, har jeg brukt høreapparatene hver eneste dag, sier Bjørg.
Bjørg Kampestuen-Berntzen (67) er lidenskapelig opptatt av hørselssaken. Hun har vært elev ved HLF Briskeby og hatt flere verv i HLF Oslo. Bjørg er en rutinert høreapparatbruker. Etter litt av og på i oppveksten, har hun nå brukt høreapparatet hver eneste dag i over 40 år.
Det var i anledning skolestart at fikk Bjørg sine første høreapparater. Sju år gamle Bjørg ville helst la være å bruke dem, for til tross for det medfødte hørselstapet syntes hun at hun klarte seg greit.
– Jeg gikk nok glipp av en del i oppveksten, men jeg vet jo ikke hvor mye, forteller hun.
Teknologiske finesser og mer energi
Ved spørsmål om hennes beste høreapparatøyeblikk, forteller Bjørg at det må være å kunne få lyden rett inn i øret via høreapparatet.
– Det å kunne få lyden når jeg lytter til musikk og snakker i telefonen rett inn i øret. Og det å kunne høre omgivelsene sine uten å anstrenge seg. Det er gode øyeblikk!
Hun avbryter seg selv og forklarer:
– Med nedsatt hørsel må man alltid anstrenge seg. I løpet av en arbeidsdag, så bruker vi mye mer energi enn normalt hørende. Det er en arbeidsinnsats som ingen ser.
Reaksjoner da og nå: Enklere som voksen
I voksen alder, merker Bjørg lite eller ingen reaksjoner på sitt høreapparatbruk. I barndommen, derimot, var det annerledes. At hun valgte å gå uten høreapparat som sjuåring, kom av mobbing og erting fra de andre barna.
– Jeg var et ensomt og stille barn, sier Bjørg og tenker tilbake på barndommen. Heldigvis hadde hun to søsken som hun hadde mye glede av og ellers en god familie.
Én venninne skulle riktignok bety mye, og de er venninner enda.
– En venninne jeg hadde da jeg var liten visste omtrent intuitivt at jeg hørte dårlig. Jeg fortalte jo ikke noen om mitt hørselstap, men hun bidro til at jeg fikk med meg ting jeg ellers ville gått glipp av. Vi er venninner enda og har vært det i over 50 år.
Ellers sier Bjørg at hun stort sett får positive og forståelsesfulle reaksjoner på høreapparatbruket i dag. Når hun forteller om sin reduserte hørsel, kommer hun nesten alltid i prat med noen som enten har dårlig hørsel selv eller som kjenner noen med hørselstap.
«Helt utvilsomt»
– Å ja! Høreapparatene mine har helt utvilsomt gitt meg et bedre liv, understreker Bjørg når hun blir spurt om høreapparatenes betydning.
– Men det er klart, folk som mister hørselen i 40-45-års alderen opplever nok en mye større sorgprosess enn det jeg har gjort. Når man er voksen er det mange som ikke opplever det som spesielt godt akkurat med én gang de får høreapparat, sier Bjørg ettertenksomt og fortsetter:
– Mange har vansker for å venne seg til høreapparatet fordi de får for dårlig oppfølging. Bare du får et høreapparat, så tror liksom omgivelsene og systemet at da er alt i skjønneste orden, men det er det ikke. Det handler om så mye mer enn det.