Mistenker du hørselstap?

Foto: Astrid Waller

 

Hvis du ikke tar grep når hørselen svikter, kan det få alvorlige konsekvenser i fremtiden.

Stadig flere av oss hører dårlig. Det skyldes blant annet at vi lever lengre og at vi utsettes for støy på jobb og i fritiden. Høy musikk rett i øret er en kjent risikofaktor for varig hørselsskade.

Hvis du mistenker svekket hørsel hos deg selv eller en som står deg nær, er det viktig å ta grep. Her er tre ting du bør gjøre:

1. Ta mistanken på alvor

Ikke se på nedsatt hørsel som et nederlag eller et tegn på alderdom. Risikoen for hørselstap starter faktisk allerede fra 40 årsalderen, og du har alt å tjene på å få sjekket ut mistanken så raskt som mulig. I gjennomsnitt tar det ti år fra folk merker at de hører dårlig til de begynner med høreapparat, viser studier. I løpet av den tiden kan mye gå tapt, ikke minst når det gjelder kommunikasjon og livskvalitet.

Et av de vanligste tegnene på svekket hørsel er at du mister ord og sammenhenger, når flere er samlet på ett sted. Kanskje både tror og føler du at de andre mumler, eller du beskylder dem for å snakke for lavt. Et annet tegn på nedsatt hørsel er at du vil ha høyere volum på radio og TV enn de rundt deg. Strever du med å høre teksten i sanger du hører? Også det kan tyde på svekket hørsel.

Ved en varig hørselsnedsettelse er det viktig å ta i bruk høreapparat. Jo tidligere du begynner med høreapparat, desto mer vellykket blir rehabiliteringen av hørselen.

Ubehandlet hørselstap kobles til en rekke risikofaktorer, deriblant øker faren for depresjon, ulykker, sosial isolasjon og utvikling av demens. De siste årene har det kommet flere studier som viser sammenhengen mellom hørsel og kognitiv svikt.

Foto: Bo Mathisen

2. Oppsøk hjelp – test hørselen

Det viktigste du kan gjøre hvis du eller andre merker at hørselen din er blitt dårlig er å oppsøke profesjonell hjelp.

Start hos fastlegen eller bedriftshelsetjenesten, slik at du får henvisning til hørselstesting på en hørselssentral (medisinsk poliklinikk på sykehus) eller hos en privat øre-nese-hals-spesialist som tilpasser høreapparat.

Hvis hørselstesten viser at du kan ha nytte av høreapparat, vil du få veiledning av en audiograf i valg av apparat og eventuelt annet hørselsteknisk utstyr. Audiografen har ansvar for utredning og rehabilitering av hørselshemmede og vil hjelpe deg med å finne et høreapparat som er tilpasset dine ører, dine behov og tekniske ferdigheter.

Lyden er av høy kvalitet, samtidig som apparatene er blitt mer diskré, og dette gjør at stadig flere opplever det å bruke høreapparat som noe positivt. I Norge får du dekket utgiftene til høreapparat gjennom Folketrygden opp til en viss maksgrense (kr 5.975).

Her kan du lese mer om hvordan du går frem for å få høreapparat

Her kan du finne informasjon om hvilke høreapparater som fins på markedet

3. Vær tålmodig

Det er ingen tvil om at dårlig hørsel kan være frustrerende og tøft, både for deg og andre.  Du kan føle deg ensom og utenfor, fordi hørselen har gjort det vanskelig å henge med sosialt. Å være tunghørt kan gå på selvfølelsen løs, og du kan reagere med sorg, fornektelse, frustrasjon eller sinne.

Prøv likevel å fokusere på løsninger og motiver deg selv til å bruke høreapparatet mest mulig. Det er helt normalt å bruke tid på tilvenning når du har fått et nytt høreapparat, og mange synes det er uvant og voldsomt med så mye lyd. Men jo mere du bruker apparatet, jo raskere tilvenning. I gjennomsnitt trenger hjernen din 1000 timer for å lære å bearbeide lyd på en ny måte.

– De fleste må bruke tid på opptrening og tilvenning før høreapparatet blir et godt hjelpemiddel. Men det er verd innsatsen. Med høreapparat kan du fortsatt være med sosialt og ta del i de viktige samtalene med familie og venner også i årene fremover, sier generalsekretær Anders Hegre i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund).

PÅ HLFs nettsider kan du lese mer om hva du bør gjøre hvis du hører dårlig.

Her kan du også ta en enkel hørselstest på nett 

4.  Få oversikt over hjelpen du kan få

Oversikten nedenfor viser ansvarsfordelingen for hjelpemidler for voksne og eldre med nedsatt hørsel. Med hjelpemidler menes tilleggsutstyr til høreapparat eller utstyr som kan brukes uten høreapparat. I dag fins det mye tilleggsutstyr, som blant annet gjør det mulig å koble høreapparatet til mobil, TV og radio. Oversikten er veiledende og lokale variasjoner kan forekomme.

Ved mistanke om hørselstap eller opplevd endring i hørselsfunksjon, ta kontakt med fastlege for henvisning videre til utredning hos audiograf/ØNH-spesialist/hørselssentral. For noen hjelpemidler er det avgjørende at høreapparater er tilpasset og fungerer først.

Fullstendig oversikt over ansvarfordeling for alle områdene; i hjem og fritid, i barnehage, i skole, i høyere utdanning og i arbeid, finnes på Kunnskapsbanken.net

Fullstendig oversikt over hjelpemidler for hørselsområdet finnes på Hjelpmiddeldatabasen.no