– Nå er jeg åpen og ber om hjelp

Foto: Bjørg Engdahl

Navn: Lene Brenneng

Alder: 32 år

Yrke: Kontroller hos Forsvarsbygg, avdeling Hamar

– Den beste måten å hjelpe seg selv på er å være åpen. Jeg har tro på å gi andre en bruksanvisning på kommunikasjon, slik at de vet hvordan det oppleves å ha nedsatt hørsel.

– Jeg har brukt høreapparat siden jeg var fire år og har et stort diskanttap. Lyse pipelyder og ustemte konsonanter er vanskelig å oppfatte, selv med høreapparat. Jeg har før jobbet i kontorlandskap, og der er det mange som hvisker og snakker veldig lavt. Hvisking er vanskelig for meg å fange opp og lager bare skurrelyd i høreapparatene.

Skjulte høreapparatene

– På min forrige jobb som regnskapsarbeider var det bare sjefen og et par kolleger som visste at jeg brukte høreapparat. Jeg gjemte dem godt under håret og ønsket ikke noe fokus på hørselen min. Etter endt arbeidsdag var jeg helt utslitt, men jeg trodde det skyltes andre ting. Jeg forsto ikke selv hvor mye ekstra energi man bruker på jobb på grunn av nedsatt hørsel. Jeg visste heller ikke at det er mulig å få tilrettelegging og hjelpemidler på jobb. I dag vet jeg bedre og har lagt om strategien på mange områder.

Lenes jobbtips:

Ikke tro jeg er dum, hvis jeg svarer litt rart. Da har jeg bare ikke hørt hva du sa.

Kurs ga selvinnsikt

– På kurset «Yrkesaktiv med nedsatt hørsel» på HLF Briskeby ble jeg ekstra bevisst på hvor viktig det er å snakke åpent om eget hørselstap. Jeg innså at jeg har ansvar for å ta vare på meg selv, slik at jeg kan være en ressurs på jobb. Jeg har fortsatt mange år igjen i arbeidslivet. Hvis jeg skal holde ut til pensjonsalder må jeg si ifra om hva jeg trenger. Det er det jeg gjør i dag. Og heldigvis blir jeg møtt med forståelse av sjefen min. Alt jeg har bedt om av tilrettelegging på jobb har jeg fått. Nokså umiddelbart etter at jeg begynte her for to år siden tok jeg kontakt med Hjelpemiddelsentralen, som også har gitt meg god hjelp og veiledning.

Fikk eget kontor

– Den viktigste tilretteleggingen på jobb er at jeg slipper å jobbe i åpent kontorlandskap. Jeg har eget kontor og har fått ekstra PC-skjerm, som gjør munnavlesningen enklere når jeg videochatter på Skype. I tillegg har jeg gode, trådløse hodetelefoner som virker støydempende. Snart skal jeg teste ut bordmikrofoner fra Hjelpemiddelsentralen. Da kan jeg høre én og én stemme i stedet for at jeg tar inn all lyd når vi har møter. Jeg skal også ta med skrivetolk på større fagsamlinger. Da slipper jeg å anstrenge meg så mye for å lytte. I stedet kan jeg lese det som blir sagt på en skjerm. Det blir luksus for meg!

Ikke avbryt!

– Jeg har etter hvert skjønt at normalhørende kolleger må bevisstgjøres, slik at de får kunnskap om hvordan det er å ha redusert hørsel. Jeg har for eksempel forklart at det er viktig å snakke tydelig og rolig til meg. Jeg trenger litt ekstra tid på å høre og tolke det som blir sagt, og kommer fort utav det ved avbrytelser. Nå tør jeg å si litt mer ifra, og det hjelper.

Visste du at?

En av fire jobber i kontorlandskap, og av dem opplever 40 prosent at dette fungerer dårlig.

Kilde: HLFs medlemsundersøkelse våren 2019

Mer informasjon: hlf.noHLF Briskebys kurs og Kunnskapsbanken.net