Slik fikk Ruth (97) ny livskvalitet

Mange eldre isolerer seg når hørselen svikter. Dette har de ansatte ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter gjort noe med. – Få og enkle grep kan utgjøre en livsviktig forskjell, sier ergoterapeut Ida Haga Engen.

Tekst: Julie Nordby Egeland
Foto: Jonas Lisether

–Jeg har alltid hatt telefon, og den ringer stadig vekk. Før hørte jeg ikke et kvekk av det som ble sagt, så da var det lite vits i at den ringte, sier Ruth Myhre og ler.

Vi er i leiligheten til den spreke 97-åringen ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter i Oppland. Her har Ruth nylig fått hjelp av ergoterapeut Ida Haga Engen med å koble telefonen opp mot høreapparatet.

– Nå kan jeg snakke med sønnen min og alle andre som måtte finne på å ringe meg. Jeg er veldig takknemlig for Ida. Hun veit hva hun gjør, sier Ruth og gir henne en god klem.

Ruth Myhre (97) er takknemlig for at ergoterapeut Ida Haga Engen hjelper henne med å tilpasse hjelpemidler som høreapparat og telefon. Nå er det enklere å holde kontakt med familie og andre beboere. – Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Ida, sier Ruth.

Hørsel i fokus

Ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter er hørsel satt på dagsorden, etter at flere ansatte ble kurset i moderne hørselsomsorg i regi av HLF Briskeby kompetansesenter.

De ansatte fikk mange aha-opplevelser under kurset:

– Vi fikk en dypere forståelse av hvor mange ulike typer hørselstap som finnes og hvor annerledes de som hører dårlig oppfatter lyder, sammenlignet med oss som hører godt.  Derfor er vi nå opptatt av å alltid lytte til den enkelte, og slik få tak i hvilke utfordringer og behov som følger med akkurat hans eller hennes hørselstap. Det er absolutt ikke slik at  høreapparat løser alle problemer, sier ergoterapeut Engen.

Engens kollega Lena Listou nikker entusiastisk.

– Jeg har for eksempel lært at vi ikke skal rope inn i ørene til den som hører dårlig. I stedet skal vi snakke rolig og tydelig. Vi skal heller ikke stå med ryggen mot vinduet, slik at ansiktet faller i mørke, eller snakke med ryggen til brukeren, sier Listou, som er aktivitetsleder ved Dagsenter JORS.

– Her har vi en gruppe på 15 personer som gjør alt fra å synge og trimme til å drive hagearbeid, lage vin og lese nyheter høyt. Da blir det fort mye støy. På kurset har vi lært hvor viktig det er med plasseringen av gjenstander og mennesker for å redusere støyvansker. Nå vurderer vi alltid hvor det er best at de ulike brukerne står eller sitter i rommet ut fra hørselsbehov, forklarer Listou.

– Som natt og dag

Både hun og Engen mener det er underkommunisert hvor prekær hørselen er for eldres mentale helse:

– Hørsel er ekstremt viktig for trivselen og for i det hele tatt å kunne ha et sosialt liv. Vi ser ofte eldre som gjerne kunne ha vært med på aktiviteter, men som frustrert forteller at de ikke kan delta, fordi de «ikke hører». Vi vet også at det er sammenheng mellom manglende behandling av hørselstap og økt risiko for demens, sier Engen.

 – Merker dere forskjell på tiden før og etter dere innførte nye «hørselsrutiner»?

– Ja, for noen eldre er forskjellen som natt og dag. Han som hører dårligst blant brukerne på dagsenteret pratet veldig lite i starten og satt helst for selv. Etter at vi hadde vært på kurs og fikk plassert han mer riktig i forhold til aktivitetene, begynte han plutselig å delta i samtalen rundt seg. Nå er han også blitt glad i å være ute. Han har fått et nytt liv, rett og slett, forteller Listou.

Engen har et annet godt eksempel:

– Jeg var på hjemmebesøk hos en dame med sterkt hørselstap, som var lite sosial og som mente at høreapparat ikke nytter. Etter at hun fikk operert inn et Cochleaimplantat, fulgte vi henne opp i forbindelse med tekniske hørselshjelpemidler. Da så vi at hun ikke lenger var så ensom. Plutselig hadde hun begynt å gå på besøk hos naboer og gamle venner.

Lena Listou er aktivitetsleder ved Dagsenter JORS.

Trenger større åpenhet

De to understreker at tilrettelegging og bruk av hørselstekniske hjelpemidler ikke løser alle problemer. Minst like viktig er det med åpenhet rundt det å høre dårlig.

– Vi har hørsel som tema på dagsenteret. Der får vi brukerne til å prate om hørsel og hva som plager dem, i stedet for at vi ansatte hele tiden skal snakke om hva vi observerer. Dette gjør at brukerne i større grad tør å være ærlige om hva som fungerer og ikke fungerer – for eksempel når det gjelder eget høreapparat. På denne måten blir de også kjent med hverandres utfordringer, og det er lettere å være åpen, forklarer Listou.

Engen skyter inn:

– Det er ikke alltid så mye som skal til. Vi merker at de grepene vi har tatt, utgjør en stor forskjell for brukernes livskvalitet. Dette er veldig givende å oppleve.

De to kollegaene vil likevel ikke gi seg med dette. De skal bli enda bedre på hørsel.

– Vi ønsker særlig å bli enda flinkere på tilpasning av høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Vi har fortsatt mye å lære og tar gjerne flere kurs.